Valuta: Cordoba
BNP: USD 6 milliarder (2008)
BNP vekstrate: 1,5% (2009)
BNP per innbygger: USD 1,122 (2008)
Nicaragua er et av de fattigste landene i Latin-Amerika, men har hatt en stabil vekst årene på om lag 3-4 prosent de siste år, utenom i 2009 hvor veksten falt med om lag 1,5 prosent. Selv om dette er en nedgang i forhold til tidligere år, er fallet for Nicaraguas del mindre enn det som er tilfelle for en rekke andre land i regionen. Dette har trolig sammenheng med at Nicaragua er en liten økonomi, med begrenset eksport, som i mindre grad er eksponert for svingninger internasjonalt.
Regjeringen har generelt ført en disiplinert og stram økonomisk politikk som har gjort at de makroøkonomiske rammer har blitt overholdt. Valuta reservene har blitt opprettholdt i disse økonomisk vanskelige tidene. Inflasjonen som nådde 16,7 prosent i 2007, falt til 13,8 prosent i 2007 og vil trolig ligge på omlag 3 prosent i 2009.
Som følge av en vanskeligere internasjonal økonomisk kontekst, reduserte eksportinntekter og utenlandsinvesteringer, fallende BNP, lavere skatteinntekter og redusert giverbistand, ble statsbudsjettet kuttet 3 ganger i 2009. Budsjettkuttene har bl.a. gått ut over helse, utdannings og investeringsbudsjettene, men en unngikk kutt i lønninger og en politisk kontroversiell institusjon som valgrådet fikk økte budsjettmidler. Kuttene var imidlertid mindre enn reduksjonen i skatteinntektene og giverbistanden, og underskuddet på statsbudsjettet økte derfor. Underskuddet i statsbudsjettet har i hovedsak blitt dekket med gjeld fra Pengefondet og IDB. Dette har ført til at gjeldsbyrden har økt noe.
Nicaraguas hovedeksportartikler er kaffe, oksekjøtt og videre gull, ost og reker. De viktigste importørene av nicaraguanske varer er: USA, El Salvador, Venezuela, Honduras og Costa Rica. Eksportinntektene økte med rundt 15 prosent fra 2007 til 2008, men fra slutten av 2008 har inntektene vist en nedadgående trend. Det siste året (2008 til 2009) har eksportinntektene trolig falt med 7 prosent, hvilket imidlertid er lavere enn det en tidligere fryktet. Det begrensede fallet i eksportinntektene har delvis sammenheng med en økning i eksporten til Venezuela i året som gikk. Volumet på eksporten har imidlertid økt med ca.4 prosent. Fallet i eksportinntektene på tross av økningen i volumet kan delvis forklares med fallende priser for Nicaraguas eksportartikler det siste året.
I april 2006 trådte frihandelsavtalen (CAFTA) mellom Mellom-Amerika og USA, som er Nicaraguas viktigste handelspartner, i kraft. Avtalen anses som gunstig for Nicaragua ved at handel med de fleste industrivarer samt tjenester av ulik art fritas for toll. I pengeverdi har handelen mellom de to landene økt med 16,4 prosent i de siste tre årene. Det arbeides med å fremforhandle en handelsavtale mellom Mellom-Amerika og EU. Arbeidet med denne handelsavtalen vil gjenopptaes i februar i år.
Regjeringen økte skatteinntektene fra 12,7 prosent av BNP i 2001 til 18 prosent i 2008, hvilket var blant de høyeste i regionen, men skatteinntektene har sunket noe den senere tid som følge av vanskeligere økonomiske tider. Mot slutten av 2009 godkjente NA en omstridt skattereform som hadde til hensikt å øke skattenivået med 0,7 prosent av BNP og bidra til å redusere budsjettunderskuddet i tiden fremover. Skattereformen, som har vært en av Pengefondets betingelser for videre lån til Nicaragua, har blitt kritisert for trolig å ville ha negative konsekvenser for små og mellomstore bedrifter. Mange har også påpekt at Nicaraguas økonomi har behov for stimuleringspakker og ikke en økning av skattenivået i disse økonomiske nedgangstider.
Hjemsendelse av penger fra arbeidere i utlandet er en viktig inntektskilde for landet. De om lag 800 000 nicaraguanerne i utlandet som sender hjem penger står for en betydelig andel av landets tilførsel av fremmed valuta. Anslagene viser at det årlig sendes hjem omlag USD 930 millioner, som i beløp er rett under den USD 1 milliarden (gavebistand og lån samlet) som giverne bidro med i støtte til myndighetene og private organisasjoner i 2008. Hjemsendingen av penger fra nicaraguanere i utlandet falt trolig med 5 prosent i 2009. Fallet er imidlertid lavere enn for de fleste andre land i regionen.